Noteringar
‎(Flå bygdebok utfgitt 2003 sier at det er kun bevist at Sigurd Bonde hadde 2 barn GuttOIID og Torgunn dette er etter en nedtegneise i 1634 av Ola Viggjersen Gaptjern, som er tippoldebamet til Sigurd Bonde.)‎ Sigurd Bonde har kanskje vært gift tre ganger. Det antydes at Sigurd's l. kone er ei datter av GuttOIIDRolvsen og Asgerda Aslachsen på Kirkeberg Haug på øvre Eiker. Dette blir imidlertid tilbakevist som et konstruert ekteskap av andre. GuttOII Rolvsen var en adelsmann fra Telemark. Han var kongens hirdmann som var mektig og eide mye jordisk gods. Han giftet seg før juni i 1394 med Asgerda Aslaksdatter som var enke for 2. gang. Hun døde i 1435. Hun var søster til biskop Øystein i Oslo som var biskop fra 1386 til sin død i 1407. I Ruuds samlinger på statsarkivet kan vi lese meget om ætta som tilhørte Berg. Asgerdas far var Aslak Steinarsen fra odelsgården Skåne ved Frebergsviken Nykirke ved Horten. GuttOIIDRolvsen kjøpte halve gården Eikje i Sigdal med seter, 3 markesbol nevnt i Diplom fra
1407. GuttOIIDog Asgerda ga imidlertid disse 3 markedsbol til Haug Kirke på Eiker for sine sjelers skyld.
Det er også antydet at Sigurd Bonde har vært gift 2 gang med en ukjent dame. Det som med stor sikkerhet kan sies er at Unna Vebjørnsdatter var Sigurd's kone ved hans død. Stemmer det at han har vært gift tre ganger må hun være hans tredje kone. Det er vanskelig å si hvor mange barn Sigurd Bonde hadde, Knut Amundsen Gulsvik sier i sin bok om Gulsvikslektene at det er fem barn etter Sigurd Bonde.
Hvem som er GuttOIID og Torguns mor er noe usikkert. Det er noen kilder blitt skrevet at Unna Vebjørnsdatter er Deres mor, mens andre mener at hun var barneløs. Siden GuttOIID overtok Gulsvik kan det vel slås fast med ganske stor sikkerhet at de er barn i hans første ekteskap. ‎(om han har vært gift flere ganger?)‎,
De øvrige 3 ‎(m. 3, 4 og 5)‎ er det etter min mening og det jeg kan tolke ut av det som står skrevet i de kilder jeg har oppgitt imidlertid større usikkerhet omkring hvem som er Deres mor selvom sannsynligheten er der for at Sigurd's andre kone er mor til Olav og Nub.
Det virker sannsynlig at Sigurds første kone er Erlends mor. Spesiell notat: .
Resyme omkring Olav Sigurdsønn: Hvis jeg spekulerer litt i hvem som er moren til Olav Sigurdsønn så kan følgende sies: A: Stemmer det at Olav er Sigurds sønn ? B: Olav ble nemlig gift 2 gang med datter til Rolv Guttermsen C: Som antagelig er bror til Sigurds eventuelle kone og Olavs eventuelle mor? D: Da er i så fall Olav og hans andre kone søskenbarn. Jeg vil imidlertid videre i beretningen gå ut fra at Sigurd hadde aJle disse 5 barna.
Sigurd Bonde er død på førsten av 1482 eller muligens tidligere. ‎(Dipl. ref3-D-963)‎ er det inntatt et brev datert 7 februar 1482, der 8 menn vitner at de var på Gulsvik i Flå i Hallingdal "thorsdagen nest effter kyndeli dagen anno domino MCDLXXXIl " ‎(MCDLXXXII= 1482)‎ og hørte på skiftet etter Sigurd Bonde mellom Vnna ‎(Unna eller Anna)‎ Vebjørnsdotter på den ene siden og Ketil, Geirmund og Bjørn Halvorssønner på den andre siden.
Halvorssønnene ga Vnna "kvitt og fri" for alt det arveskifte de hadde hatt sammen både i løst og fast gods.
Arvingenes navn er dog ikke nevnt og heller ikke hvilke gods som ble skiftet, men av senere uttrykte brev i Riksarkivet kan en skjønne at det må ha vært GuJsvik og muligens annet gods som ble skiftet. Halvordsønnene er antagelig som nevnt ovenfor sønner til Sigurds bror Halvard som hadde kjøpt en del av Ringnes i 1433. Sigurd Bondes tredje kone ovenfomevnte Unna Vebjørnsdatter er søster til Margarethe Vebjørnsdatter som var gift med Sigurd Eriksen Ringnes. Flere som har arbeidet med gards og ættesaga for GuJsvik har lurt mye på grunn av at både Sigurd og sønnen Guttorm har brukt Bonde eller Bunde som ættenavn og ikke Gulsvik som de normalt skulle benyttet. Om dette har lærer Jon Hvidsand fra Bø i Telemark gitt en utredning som jeg delvis gjengir her:
Spesiell notat: Den gamle Norske adel, i vanlig mening av ordet hadde rat i eldgarnle høvding og hersætter, et sterkt aristokrati som alt var i ful] blomst før riket ble samla under Hårfagreætta. Ordet Bonde er fra eldgammelt knyttet til mennesket som bor fast og lever av å drive jorda. Ved ætt og arv ble den Norske bonde adelsbonde, en riktig adelsmann av blod ogjord. Sigurd Bonde må ha vært født litt ut på 1400 tallet. Bondenavnet hadde antagelig da mistet Iitt av sin adelsbetydning mat slutten av 1400 tallet, men det ser ut til at Sigurd var godt kjent under dette tilnavnet. Lang tidligere i et diplom av 13 desember l346 ‎(Dipl. ref l-D-302)‎ finner at også en annen mann i samme gren da og sannsynlig av samme ætt blir nevnt en Bård Bonde eller "Baard bonda a Roppom" støtter det tanken om at Gaulsvikætta har vært av adlig blod, kanskje til og med av gammel Norsk høyadel. Bård Bonde tak på seg å tjurebrenne Gaulsvik stavkirke, så han må ha bodd der samt eid jord i nærheten. En Gulbrander a GauJsvik er nevnt i et tredje diplom av 1325 ‎(Dip!. ref 10-D-021)‎, men han har ikke tilnavnet Bonde. Dette betyr ingenting hverken fra eller til siden tilnavnet Bonde er det mulig at man har fått på grunn av gode personlige egenskaper.
Diplomer
Sammendrag: Tre Mænd kundgjore, at Skifte var holdt paa Gulsvik efter Sigurd Bondes DM mellem Unna Vebjornsdatter og hendes Medarvinger Brodrene Ketil, Germund og Bjorn Halvardssonner.
Kilde: Efter Orig. p. Perg. hos Capt. Munthe paa Kroken. Seglene vedhænge.
Nummer: 936.
Dato: 7 Februar 1482. Sted: Hallingdal