Noteringar
Inge var en ivrig kristen. Han er den første svenske konge som nevnes i brevmaterialet. Den 04.10.1080 skrev pave
Gregorius Vil til svenskenes ‎(suetonum)‎ kong Inge - navnet i det pavelige registraturet kun markert med initial - at
han hadde hørt at kristne predikanter hadde kommet til dennes land. Han ville derfor at kongen skulle sende en
biskop eller annen lempelig prest til Roma får å underrette paven om landets forhold samt motta instruksjoner.
Fra Snorre Sturlasson: Magnus Berrføtts saga: ±12. Steinkjel Sveakonge døde omtrent på den tiden de to Haraldene
faIt. Håkon bet den kongen som rådde for Svitjod ‎(Russland)‎ etter bam. Siden var Inge, sønn til Steinkjel, konge;
ban var en god og mektig konge, større og sterkere enn andre menn; han var konge i Svitjod da Magnus var konge i
Norge .... »
Inge tapte kongemakten til Blot-Sven i 1084, da han dømte ut avgudsoffringen i Svitbiod og bød alt folket at
kristnes. Den bortdrevne Inge kom imidlertid tilbake til Svitbiod ‎(SveaJand)‎ tre år senere. Han kom over Blot-Sven
som var uforbredt, tente ild på huset og brendte alt folket inne. Sven kom ut og ble da drept.
Inge førte krig med den norske kongen Magnus II Barfot som fikk dette navnet da ban på sine krigståg til Skottland
brukte de skotske highlenderes drakt. Magnus krevde at landet mellom Vånern, Gotaalv og havet skulle tilhøre
Norge, men måtte avstå fra disse krav. På et personlig møte mellom alle tre nordens konger, den danske kongen
Erik Ejegod var også tilstede, ble freden iKonghall sluttet i 1101. Forlikningen ble bekreftet ved giftemål mellom
Magnus og Inges datter Margareta, som derfor ble kalt ±Fridkulla». En annen av Inges døtre, Christina, ble gift med
en russisk storfyrste.
Inge var gift med Ragnhild eller Helene. 1